Permanent kunst 

 

Det finnes mange fine tatoveringer og mange litt mindre fine. Man kan gå forbi en tilfeldig person på gata kan man komme over mange spesielle tatoveringer. Det er mange grunner til at folk velger å merke seg for livet. Når jeg tar min første tatovering er det viktig for meg at den betyr noe spessielt. Jeg tror du fleste har det sånn, at de har tatoveringer med mening.

 

Tar man en tatovering i ung alder er det kanskje litt letterer og angre når man blir eldre enn om man tar den i voksen alder. Det finnes nemlig nok av mennesker som angrer på ting de har tatovert på kroppen. Derfor synes jeg det er viktig at man tenker nøye gjennom hva og hvor man velger å tatovere seg. Kroppen forandres mange ganger gjennom livet, det er det viktig å tenke på i forhold til hvor man skal plasere tatoveringen. Uansett hvor ung eller gammel man er så vil en godt utført tatovering alltid være et stykke kunst på kroppen din.

 

 

Fra ungdommen

Livet har behandlet ham rimelig slett
For et arr eller to kan ei være lett
Når sårene verker og aldri vil gro;
betennelsen vokser - han mister sin tro

De vil ikke høre, langt mindre forstå
Hvordan dette menneskes liv vil forgå
Uten et eneste arr på sin kropp
Vil nåtidens hvitfrakker snart gi ham opp

Om det sårer med legenes inkompetanse
vil han aldri bli bedre av krass arroganse
For Galskapens ofre fikk en klar anekdote;
“Depresjonene deres er tidsriktig mote”

Han har det ikke bra hvis han gråter hver kveld
Han er ikke frisk hvis han skader seg selv
Han blir ikke kvitt sin disharmoni
Han er skolens eksempel på schizofreni
Han er som oss andre, og ikke normal
Han kan likevel ende opp suicidal
Han bor i et land tømt for menneskeverd
Han er ingen taper, han er ingen nerd

Platen din hakker på velbrukt refreng
Om alle de svakes verbale terreng
Profetien som dømmer blir gjerne reell
Når alt går i sirkel og fyller seg selv

Han erklærer omsider sin egen falitt
Svelger unna sin stolthet, og fallet er fritt
Resultatet blir blodig og taler sin sak:
Tjueandre i første stod dolken ut bak

DE EVIGE TRE

av Tove Ditlevsen

 

Det er to menn i verden, der

bestandig krysser min vei,

den ene er ham jeg elsker,

den andre elsker meg.
 

Den ene er i en nattlig drøm,

der bor i mitt mørke sinn,

den andre står ved mitt hjertes dør,

jeg lukker ham aldri inn.
 

Den ene ga meg et vårlig pust

av lykke der snart for hen,

den andre ga meg sitt hele liv

og fikk aldri en time igjen.
 

Den ene bruser i blodets sang,

hvor elskov er ren og fri,

den andre er ett med den triste dag,

som drømmene drukner i.
 

Hver kvinne står mellom disse to,

forelsket, elsket og ren -

én gang hvert hundrede år kan det skje

de smelter sammen til en.

 

jeg syntes diktet var fint, men det var et forvirrende dikt. Jeg tror at det enten handler om at det finnes to forskjellige typer menn her i verden, eller så er denne kvinnen betatt av to menn. Det er faktisk litt vanskelig å si. Jeg velger å tolke diktet utifra at hun er betatt av to menn. Dette temaet er jo aktuellt for mange, og det er et vanskelig valg som kan såre andre eller det kan ende med at du sårer deg selv.

Diktet har i hvertfall en lykkelig slutt.

En helt vanlig dag på jobben

"En helt vanlig dag på jobben" er en film om norsk sladderpresse. Om hvordan Se og Hør velger å produsere et sladderblad og tjene penger på det. Filmen er spilt inn på grunnlag av en bok skrevet av Håvard Melnes som jobbet i Se og Hør over lengre tid.

Filmen dreier seg mye om hans stilling og utvikling i bladet. Handlingen i filmen dreier seg mest om hendelsen rundt Mette-Marit, kronprinsen og hennes fars liv. Det som vekker mest oppmerksomhet med filmen er hvordan Se og Hør velger å betale kjendisene for å legge ut om privatlivet sitt. eller hvordan Kjendiser ringer inn for å gi gale opplysninger om seg selv fordi de trenger penger. Det er veldig tydelig i filmen at det ikke er normalt for vanlige mennesker og nærmest gi ut penger til mennesker for å lage en god sak som selger. Når Håvard begynner å jobbe i bladet så er det tydelig for de ansatte at han ikke er vandt til å jobbe på den måten, Men Håvard blir raskt hjernevasket til å tro at det er sånn man må gjøre det for å ha noe på jobben å gjøre.

Jeg synes måten Se og Hør jobbet på tidligere er en feil måte å gi oss den sladderen vi vil ha. Det var jo ingen som var klar over måten bladet jobbet på uten om de som selv jobbet der. Om vi hadde visst om forholdene i Se og Hør, hadde vi da kjøpt bladet? Eller hadde vi kanskje kjøpt det på tross av hva vi visste? Selv så har jeg aldri vært noen fan av sånne typer blader. Jeg har alltid hatt en liten medfølelse for de som får privatlivet brettet ut i en blekke trykt på tynt, glinsende papir i sterke farger. De fleste har nok hatt en liten drøm om å bli kjendis, men å få tittelen kjendis er ikke bare glitter og stas.

Når Håvard publiserte boken sin og filmen ble laget gjorde han alle oppmerksomme på tilstandene rundt sladderbladet Se og Hør. Boken og filmen skapte mye oppstyr rundt Se og Hør, men det er allikevel en viktig dokumentasjon for å forbedre sladderjournalistikken.  Etter at Håvard kom ut med filmen ble det endringer i “vær varsom plakaten” og som det står “ord og bilder er mektige våpen misbruk dem ikke!”